Språk Språk
  • icon
  • icon
  • icon

Gjesværstappan

Litt utpå sommeren er det som å komme til bugnende hager når man nærmer seg Gjesværstappan. Øyene er grønne og frodige med store mengder sjørbruksurt, grass og rik blomsterprakt. Opphavet til denne rikdommen er Barentshavet, og fuglene som tar med seg næring inn og gjødsler fjellet i hekketiden.
Gjesværstappan Naturreservat ligger nesten på høyde med Nordkapp, utenfor fiskeværet Gjesvær. Reservatet dekker totalt 7,1 km2, og består av Storstappen, Kirkstappen og Bukkstappen. Til sammen dekker de tre øyene 1,6 km2. Gjesværstappan er et av de største fuglefjellene i Norge. En rekke arter hekker her, blant annet havsule, storskarv, alke, lomvi, lunde og krykkje.

Lundekolonien  på Storstappen og Kirkstappen er tilnærmet like stor som koloniene på Røstøyene. De fleste hekker på Storstappen, men det finnes også en del hekkende lunde på nordsiden av Kirkstappen. Lundene hekker i gressbakkene, i ur og i sprekker i fjellet. De unngår de steile og slette fjellveggene. Antallet par som hekker varierer mellom år, slik at noen år kan over 400 000 par gå til hekking, mens andre år er dette tallet nede i under 200 000 par. Uansett er en anselig mengde lundefugl knyttet til kolonien: Med ungfugler og ikkehekkende individer er antallet godt over 1 million individer.

Lomvien hekker også i fuglefjellet. Tidligere hekket den på åpne hyller sørvest på Staurspira, men er forsvunnet derfra nå, og legger eggene sine skjult i sprekker i fjellet. Antallet hekkende par har vært oppe i 650 par, men vi vet ikke hvor mange som hekker i kolonien nå. Sammen med lomvien hekket tidligere også polarlomvien med noen få par. Disse er nå forsvunnet fra kolonien, sannsynligvis fordi de ikke tåler forstyrrelse fra havørn så godt som det lomvien gjør.

Alka ligner på lomvien, men har et kraftigere nebb enn denne. Alkene hekker i ur på Storstappen og Kirkstappen, noe som gjør at det er vanskelig å beregne antallet for denne arten. Et grovt anslag er at det hekker over 2500 par i reservatet.

Den mest slående arten som hekker på Gjesværstappan, er havsula. Om lag 1 200 par hekker vest på Staurspira, hvor de samler sammen tarestilker, garn- og taurester til reirene sine. Arten etablerte seg her i 1987, og økte raskt i antall. I 1995 var det over 500 par, og i 2002 over 2000 par. Den store fuglen med det gule hodet og de slanke, spisse vingene er et storslått syn.

Storskarven hekker nå på Kirkstappen. Den har også forsøkt seg på Storstappen for noen år siden. Antallet par har variert fra opp til 178 par i 2003, til 24 par i 2005. I 2011 hekket det 131 par. I storskarvkolonien har det også etablert seg lomvi og alke, som antagelig får beskyttelse fra storskarvene når havørn kommer inn i området. Storskarven skremmes lett av reiret (tar tidlig til vingene) og bruker en del tid før den kommer tilbake. Dette gjør reir, egg og unger svært utsatt for reirplyndring fra måker og andre predatorer. Det bør derfor utvises hensyn ved ferdsel til sjøs (og på land) i nærheten av storskarvkoloniene.

Tyvjo, gråmåke og svartbak var tidligere vanlige hekkefugler på øyene. Tyvjoen er nå borte, men finnes  hekkende på Knivskjellodden like i nærheten. Måkene har funnet seg andre hekkeplasser inne på Magerøya, selv om noen få svartbak- og gråmåkepar ennå finnes spredt på øyene.

Ellers er havert og oter vanlige arter i reservatet. Den svarte teisten med de røde beina forekommer, toppskarven kryper inn i skjul enkelte steder. Den mystiske havsvalen kommer inn til fjellet på seinsommeren, og får kanskje ungene sine på vingene først mot jul.